Navn: Eli Johanne Haugan Engen

Alder: 42

Arbeidssted: Ortopedisk avdeling D3, Sykehuset Namsos (sengepost for ortopedi, øre, nese, hals og øye)

Jobber som: Geriatrisk sykepleier, praksisveileder og plasstillitsvalgt for NSF 

Hvor mange skritt går du på en vanlig vakt? 

– Jeg går sjelden med registrering, for vi har ikke klokke på armen. Men det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom travel vakt som sykepleier og antall skritt.

Når hadde du sist lyst til å låse deg inne på et rom? 

– Tja, når følelsesregisteret går til et aller annet ytterpunkt, er det kanskje greit å finne en dør med lås.

Hva skammer sykepleiere seg over å innrømme? 

– At man er fryktelig oppgitt, lei, skuffet og bekymret over dagens jobbsituasjon rundt omstilling og sparetiltak som man får tredd ned over hodet. Og man svarer høflig med et smil om at «ja, det er utfordrende, men vi gjør så godt vi kan» med en klump i magen. 

Når følte du deg sist skikkelig god som sykepleier – og hva gjorde du da? 

– Når jeg får bruke tid med pasientene og må argumentere faglig for å få gjennomslag for det vi ønsker å gjøre. Og pasienten blir veldig fornøyd etterpå, når de opplever mestring og målet ble nådd. For eksempel en pasient som ikke har så lyst til å mobiliseres, kanskje fordi vedkommende er litt redd – og gleden og lettelsen de kjenner på etterpå.

Hva er din mest brukte hvite løgn på jobb?

– «Jeg kommer straks!» Det oppstår ofte noe på veien, og det tar mer tid enn «straks». 

Hva gjør deg misunnelig på folk med andre jobber? 

– Man kan av og til kjenne litt på at det er litt kjedelig å dra fra familien for å jobbe når det er helg og høytid – eller når kvelden går mot natt. Men samtidig er det en fordel å ha fridag midt i uka, og det er også ganske fint.

Hva er den største myten om sykepleiere? 

– At vi er dødsforelsket i alle leger.

Hvem ville du helst sittet fast i heisen med på nattevakt? 

– Det må være min kollega Siri, som jeg har jobbet med nesten hele tiden. Hun ville beholdt fatningen, funnet på noe sprell, men også vært kreativ i å få oss ut av heisen. Og ikke minst er hun en veldig trygg sparringspartner, siden vi sikkert ville hatt en veldig dårlig pasient i heisen også. Siden det er eneste forklaring på at vi faktisk ville vært to i heisen på natt. Vi er vanligvis bare to på jobb. 

Fulgte du med på fotball-VM?

– Jeg kunne ikke gå glipp av det, selv om det var mest Norges kamper som ble sett. Det var jo ekstra artig å ha Sondre Langås fra Namsos med i troppen som et godt forbilde.

Hva bør en sykepleier tjene?

– Jeg hadde ikke sagt nei til det dobbelte, minst. Ut ifra de oppgavene og ansvaret vi sitter med, har vi for lite. 

Hva er den ultimate pauserom-kommentaren? 

– Ingen eksakt kommentar. Men noen kolleger har en egen evne til å bidra til ekstra god fredagsstemning, som jeg savner om jeg har fri.

Hva har du alltid i sekken eller lomma? 

– På jobb: saks. På fritid: mobilen, i tilfelle jeg vil ta et bilde. 

Du kan fjerne én ting fra norsk helsevesen i morgen. Hva ryker først? 

– Jeg har veldig lyst til å si Helseplattformen, men alle pengene som er kastet ut vinduet i den forbindelse, er jo allerede tapt. Så da må det være all omstilling som omhandler økonomisk sparing, som ødelegger for pasientfokuset. 

Hvilken pasient glemmer du aldri? 

– Jeg har med meg mange pasienter og pårørende, men jeg husker godt en spansk turist den første sommeren jeg jobbet på sykehuset. Hun ble værende lenge. Pasienten snakket bare spansk, og dette var lenge før Google. Så en kollega som hadde tidlig ferie, laget et A4-ark fullstappet med gloser på begge sider som vi brukte til å snakke med pasienten. Det funket minst like bra som dagens verktøy.

SOMMERPRATEN: Les flere intervjuer her