Navn: Einar Fossli

Alder: 45 år

Jobber med: Utdannet anestesisykepleier og jobber som redningsmann i Norsk Luftambulanse.

Hvor mange skritt går du på en vanlig vakt?

– Det er veldig vanskelig å svare på, ettersom vakta mi varer ei uke. Det varierer hvor langt vi går på oppdrag. Av og til lander vi nære skadestedet, andre ganger er det lengre å gå. De fleste skrittene får jeg nok på treningsøkta.

Hvilke sommertegn er det på jobben din?

– Et typisk sommertegn er at vi rykker ut på flere drukninger. På våren er det mange mc-ulykker, en del stygge ulykker, dessverre. Ellers er det betydelig flere skader i skog og fjell, der helikopter er et glimrende hjelpemiddel. Et annet sommertegn er varmen: Helikopteret er som en glasskule, vi har ikke aircondition, og det kan bli ordentlig varmt. Det er som i et drivhus.

Fulgte du med på fotball-VM?

– Ja, selvfølgelig.

Når følte du deg sist skikkelig god som sykepleier?

– Vi har ganske flat struktur og er bare tre på hvert lag: pilot, lege, redningsmann. Når jeg greier å spille de andre crewmedlemmene bedre, slik at to pluss to blir fem, føler jeg meg som en god sykepleier.

Hvilken arbeidsoppgave ville du outsourcet umiddelbart?

– Logistikkoppgaver som man egentlig ikke trenger fagpersoner til å gjøre. Der tror jeg man kan frigjøre en del kapasitet. Veldig mye av min jobb er fagrettet, men tror mange rundt om i helsevesenet driver mye med logistikk.

Hva er den største myten om sykepleiere?

– Kanskje at alle sykepleiere drives av et kall.

Hvem ville du helst sittet fast i heisen med på nattevakt?

– Den som faktisk bestemmer hvordan en skal fordele ressursene i luftambulansetjenesten.

Hva har du alltid i sekken eller lomma?

– Teip. Brun teip. Den bruker jeg til å feste alt mulig rart. Fra venefloner og tuber til andre ting jeg jeg ønsker å holde på plass. Vi driver mye med forflytning av pasienter, så det å feste ting godt er essensielt.

Du kan fjerne én ting fra norsk helsevesen i morgen. Hva ryker først?

– Dagens finansieringsmodell, der fagmiljøet må konkurrere om de samme ressursene, som for eksempel bygningsmasse.

Hva spiser du når vakta har vært helt forferdelig?

– Vanlig mat. Jeg er ingen trøstespiser.

SOMMERPRATEN: Les flere intervjuer her