Norsk Sykepleierforbund (NSF) har i samarbeid med Sintef gjort undersøkelser om arbeidsbetingelsene til alle sine yrkesaktive medlemmer annethvert år siden 2020. De tar for seg både organisatoriske, sosiale og relasjonelle arbeidsbetingelser.

Nå er det igjen tid for årets undersøkelse. Både de som ifølge medlemsregisteret arbeider heltid og de som arbeider deltid inviteres.

– Dersom det er noen som nylig har gått av med pensjon, ønsker vi at de deltar. Men de får kun ett spørsmål, der de bes om å dele erfaringer fra sitt arbeidsliv, opplyser forskeren og ansvarlig prosjektleder for sykepleierkohorten i Sintef, Solveig Osborg Ose, i en e-post til Sykepleien.

Hun har doktorgrad i samfunnsøkonomi.

Vil forbedre arbeidsbetingelsene

Dette er ikke en meningsmåling det skal ta kortest mulig tid å svare på, men et forskningsprosjekt der de trenger detaljert informasjon om mange tema. 

– Vi har testet skjemaet i mange runder, og resultatene viser at det tar 30 til 60 minutter å svare, opplyser Ose.

– Hvorfor skal travle sykepleiere gidde å svare på alle spørsmålene?

– Vi forsker på sykepleiere fordi vi mener de er en svært viktig yrkesgruppe i norske helse- og omsorgstjenester. Vi arbeider systematisk for å forbedre arbeidsbetingelsene til sykepleiere, og vi argumenterer for å heve lønna for å få nok folk, særlig i pleie- og omsorgstjenesten – der det for tiden er størst behov, svarer Ose.

Tidligere i september skrev hun et debattinnlegg i Fagbladet om akkurat det. Innlegget ble også publisert i Sykepleien.

– Heldigvis lagres svarene etter hvert, så sykepleierne kan gå inn på lenken for å svare på noe og deretter avslutte uten å gjøre noe mer. Neste gang de finner litt tid, kan de gå inn på samme lenke og fortsette, opplyser Ose.

CF-Wesenberg

– Fakta slår følelser og meninger

Nestleder i NSF, Kai Øivind Brenden bekrefter at dette er en viktig undersøkelse for Norsk Sykepleierforbund.

– Den gir oss mulighet til over tid å følge med på utviklingen i sykepleiernes, jordmødrenes og sykepleierledernes arbeidsbelastning, psykososiale arbeidsmiljø og helse, skriver han i en e-post til Sykepleien og legger til:

– Resultatene bruker vi i møte med politikere, arbeidsgivere og byråkrati. De gir oss gode fakta og argumenter i arbeidet med å forebygge arbeidsrelatert sykefravær og frafall fra arbeidslivet. 

– Hvorfor er det viktig at sykepleiere svarer på dette?

– Fakta slår følelser og meninger! Gjennom å svare kan du bidra til at Norsk Sykepleierforbund kan presentere solid dokumentasjon overfor politikere og arbeidsgivere, avslutter Brenden.

Ledere får noen ekstra spørsmål

NSF har tidligere gjennomført flere lederundersøkelser som viser at mange sykepleierledere, og særlig førstelinjelederne, har et stort lederspenn og ofte lite støtte rundt seg.

Lederundersøkelsen vil nå inngå som en egen del i denne undersøkelsen om sykepleiernes arbeidsvilkår, slik den også gjorde i 2024. Derfor vil lederne få noen ekstra spørsmål.

Vil særlig se på psykososialt arbeidsmiljø og arbeidstøy

– Ser dere etter det samme nå som sist, Ose?

– Ja, en del av de samme temaene fra sist er med. Vi ønsker særlig å følge utviklingen i psykososialt arbeidsmiljø og undersøke overholdelse av reglene i arbeidsmiljøloven på dette temaet. Arbeidstøy er også et tema som gjentas i år, fordi vi ønsker å undersøke om det har skjedd noen faktisk endring, ettersom politiske beslutninger tilsier endring.

– Noe som er nytt for i år?

– Ja, dette er et fleksibelt forskningsprosjekt der vi stadig skal ta med nye tema. Nye spørsmål som inngår i år, handler blant annet om bruk av KI og om de har deltatt i beredskapsøvelser.

Svarfrist 1. oktober

Svarfrist er satt til 1. oktober. 

– Vi vil etter dette ha to purrerunder, men oppfordrer at alle som vil delta svarer før 1. oktober slik at vi ikke trenger å mase. 

– Når vil resultatene presenteres?

– De presenteres i to forskningsrapporter, en for sykepleiere og jordmødre, og en for sykepleieledere. Begge rapportene publiseres før påsken 2027. I tillegg presenteres alle resultater på www.sykepleierkohorten.org og i internasjonale publiseringer. 

Svarene kan gis på enten pc, nettbrett eller telefon.

– Vi anbefaler pc. Det er mange spørsmål og det blir fort litt uoversiktlig på telefon. Nettbrett er bedre enn telefon. Men det er også noen som ikke har pc, og da er det fint om de prøver å svare på mobiltelefon. Men de må da være forberedt på at dette er mer krevende, skriver Solveig Osborg Ose.

Spørsmål kan rettes ansvarlig for spørreskjemaundersøkelsen Solveig Osborg Ose på e-post: solveig.ose@sintef.no.

For tekniske problemer kontaktes Sentio på e-post: post@sentio.no.