Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at vi i 2040 vil mangle rundt 40 000 sykepleiere og helsefagarbeidere i helsevesenet.

Tallene har fått samfunnsøkonom Steinar Juel til å reagere. Han har erfaring med fremskrivninger og analyser og bestemte seg for å gå inn i tallene og se hvor ille det egentlig var:

– Jeg gikk inn i databasene, analyser og rapporter. Jeg ville også sjekke hvilke premisser som var tatt med i beregningsgrunnlaget. Jeg gikk også inn i Helsedirektoratets tall for å få et så godt bilde som mulig.

– Hva fant du?

– Jeg endret syn, sier Juel.

– For ett års tid siden da jeg så disse tallene og leste mye om innstramninger og nedleggelse av sykehjem, tenkte jeg at eldrebølgen og omsorgsbehovene fremover ville føre til at dette må gå helt galt, forteller Juel.

Steinar Juel er utdannet samfunnsøkonom og jobber for tiden i tenketanken Civita. Han er en flittig samfunnsdebattant og har den siste tiden hatt en debatt med blant annet forbundslederen i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, i Dagens Næringslivs spalter. 

– SSB har nedjustert mangelen

På møterommet i Civitas lokaler like bak Stortinget forteller han at en viktig grunn til at han endret syn, er at det er mange faktorer som ikke er med i beregningene til SSB.

– Tallene er valide om alt er akkurat som det er i dag. Det er ikke realistisk, mener han.

SSB anslo i 2023 at vi kom til å mangle 70 000 helsepersonell i 2040. Nå har de nedjustert tallene til 40 000.

– Jeg tror det tallet også kan være for høyt, sier han.

Juel har derfor i en kronikk bedt NSF være forsiktig med å bruke tallet.

– Ingen er tjent med at mangelen på helsepersonell overdrives.

– Forstår du hvorfor NSF argumenterer som de gjør?

– Egentlig ikke, sier han og utdyper:

– Dersom de er med på å tegne et bilde av at det ikke er mulig å løse bemanningsutfordringene, så vil de som styrer, være nødt til å planlegge på en måte som krever færre helsepersonell og vurdere om det må kuttes i kvaliteten, sier han.

Sykehjem krever mer personell

Han trekker frem at helsen til de eldre blir bedre. Nye medisiner og ny teknologi gjør også at flere klarer seg lengre uten hjelp og utenfor institusjon. Samtidig peker han på at andelen over 67 år som benytter hjemmetjenester, ikke skyter i været.

– Mener du det er mer personellkrevende å ha folk på sykehjem fremfor at de bor hjemme?

– Ja. I snitt kreves én person på hver sykehjemspasient, mens det i hjemmesykepleien i snitt er én pleier på sju pasienter, sier han mens han understreker at dette er snittall. 

– Spennet her er stort, sier Juel.

Han mener imidlertid ikke at absolutt alle kan bli boende hjemme.

– Men å vri politikken tilbake til institusjonstenkning fra å bo hjemme, vil kreve mye planlegging og ta tid – i hvert fall i storbyene, sier han.

– Vi må finne ut mer om de unge

De siste 15 årene har antallet brukere av kommunenes hjemmetjenester over 67 år bare økt med 3,5 prosent, ifølge tall Juel har sett på.

– Tallene er imidlertid urovekkende når det gjelder unge. Her har antallet brukere under 67 år økt med 34 prosent. Nesten halvparten av alle brukere av hjemmetjenestene er nå under 67 år.

Det er årsaken til at Juel mener vi må slutte å snakke om eldrebølge som den eneste utfordringen omsorgstjenestene står overfor.

– De eldre er billige å ta vare på i forhold til pleiebehovene de yngre har. Hvis vi skal planlegge for behov i fremtiden, må vi forstå hva som skjer, og hvorfor det skjer, sier han.

Juel har forsøkt å finne ut hvorfor pleiebehovet øker så sterkt blant yngre.

– Det er lite forskning på dette. Det forundrer meg at ikke flere er interessert i å finne ut mer om hvorfor det er slik, sier han.

– Vi må diskutere de faktiske forhold

I sin søken etter svar fant han imidlertid en studie økonomer fra UiO står bak og som er bestilt av KS. 

 – De mener at noe av forklaringen på økningen skyldes at medisinen har klart å redde flere etter ulykker, alvorlige sykdommer og skader og sykdommer fra fødselen av. De trenger da helsetjenester resten av livet. Personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne lever også lenger og kan ha store hjelpebehov, oppsummerer han.

Juel mener det byr på en helt annen planlegging, men for å tegne et realistisk bilde av hvordan dette vil se ut om 20 år, må vi vite mer.

– Det handler bare om å få frem fakta slik at vi kan diskutere dem og ta valg basert på virkeligheten slik den faktisk er, sier han.

– Er «eldrebølgen» blitt et begrep som alle har omfavnet og som derfor er lett å diskutere på bekostning av «yngrebølge»?

– Det kan godt være. Men vi må ikke være redde for å diskutere. Målet mitt med å påpeke at de yngre krever mer ressurser enn de eldre, er ikke å sette grupper opp mot hverandre. Det handler om å finne ut hvorfor det er slik, og om det er en trend som vil fortsette. I så fall må vi planlegge for det og slutte å kun diskutere eldrebølgen, sier han.