Økonom: Mer til sykepleierne betyr mindre lønnsvekst for andre
Frontfagsmodellen har bidratt til å holde lønnsforskjellene nede, men kan også låse store grupper som for eksempel sykepleiere fast. Skal sykepleierne løftes i lønn, må andre grupper få mindre, mener samfunnsøkonom Øystein Dørum.
– Frontfagsmodellen må diskuteres, og lønnsveksten må ned.
Det er budskapet fra Spekter-leder Anne Kari Bratten foran årets Spekterkonferanse, som arrangeres tirsdag.
Frontfagsmodellen opp til debatt
I anledning konferansen har Øystein Dørum, tidligere sjefsøkonom i DNB Markets og NHO, skrevet om hvordan frontfagsmodellen er verdifull, men også skjør.
Artikkelen danner grunnlaget for en diskusjon om temaet på årets Spekterkonferanse. I den forbindelse har Sykepleien stilt Dørum noen spørsmål.
– Hvorfor skal 41 000 industriarbeidere legge føringer for lønna til norske sykepleiere?
– Tanken bak frontfagsmodellen er todelt: For det første skal de ansatte i industrien ha en lønnsvekst som er tilpasset industriens lønnsevne og konkurranseforholdene mot omverdenen, sier han og kommer med punkt to:
– Innenlandske næringer som er skjermet mot utenlandsk konkurranse, skal ha samme lønnsvekst som industrien, slik at de ikke kan overby industrien i kampen om arbeidskraften.
Mener høyere sykepleierlønn betyr mindre til andre
– Du skriver at frontfagsmodellen bidrar til å låse fast lønnsforskjeller. Betyr det at sykepleierne aldri kan ta igjen andre yrkesgrupper?
– For store grupper låses relative lønnsforskjeller, men modellen åpner for at mindre grupper kan ha en annen lønnsvekst. Om sykepleierne skal løftes lønnsmessig, må noen andre grupper i offentlig sektor få lavere lønnsvekst, sier Dørum.
I artikkelen viser han til at en spesialsykepleier tjener over 300 000 kroner mindre enn en person med lang teknisk utdanning.
– Hva tenker du om den forskjellen?
– At det er vanskelig å sammenlikne epler og pærer. Fordi, som jeg skriver i artikkelen, kan det være til dels store ulikheter i arbeidstid, pensjon, jobbtrygghet og lederansvar.
Vil ikke spekulere
– Vi kan få en dramatisk mangel på sykepleiere frem mot 2040. Hvor mye høyere lønn må sykepleierne få for å snu utviklingen?
– Høyere lønn vil garantert få flere til å velge sykepleieryrket eller å bli i yrket. Men lønn er ikke det eneste som avgjør folks yrkesvalg. Da skulle vi alle blitt meglere eller advokater. Så hvor mye vil jeg ikke innlate meg på å spekulere om.
Dørum skriver også i sin artikkel at sykepleierne kan få et ekstra lønnsløft hvis andre offentlig ansatte får mindre.
– Er det virkelig den eneste løsningen?
– Teknisk sett, ja, dersom vi mener noe med den lønnsdannelsesmodellen vi har, sier han.
– Vi kunne nok brukt leger og sykepleiere bedre enn vi gjør
– Kan det være billigere å gi fast ansatte sykepleiere høyere lønn enn å bruke penger på innleide vikarer?
– Absolutt. Og noen av eksemplene som er kommet frem om dette, viser jo at det er en viss fleksibilitet i modellen, sier Dørum.
– Hva tror du betyr mest for å beholde sykepleiere: høyere lønn eller bedre arbeidsforhold?
– Det spørsmålet bør sykepleierne selv svare på. Jeg vet ikke, sier han.
Dørum påpeker at Norge allerede har mange sykepleiere sammenlignet med andre land.
– Er problemet at vi bruker dem feil?
– Vi bruker mye penger på helse i Norge. Noe avspeiler høye ambisjoner om at visse helsetjenester skal være tilgjengelige over hele landet, selv om tynt befolkningsgrunnlag gjør at kapasiteten utnyttes dårlig, i noen tilfeller svært dårlig. Så ja, vi kunne nok brukt leger og sykepleiere bedre enn vi gjør, konkluderer han.
– Mange må marsjere i takt
Dørum kaller kaller frontfagsmodellen skjør i sin artikkel.
– Hva må endres for at den skal fungere også i et samfunn med stadig større mangel på sykepleiere?
– Jeg kaller den skjør fordi mange må marsjere – mer eller mindre – i takt bak noen få. Det godtar vi fordi modellen samlet sett gir gode resultater. Men modellen må også være tilstrekkelig fleksibel til at bedrifter og offentlige virksomheter får tak i den arbeidskraften de trenger. Hvis ikke vil oppslutningen om modellen svikte. Men oppslutningen vil også trues om modellen gir opphav til for store forskjeller mellom lønnstakere. Og den balansegangen er krevende, sier han.
10 Kommentarer
Malin
,Jeg reagerer sterkt på flere av uttalelsene fra denne økonomen.
Det er helt umulig å sammenligne norsk helsevesen direkte med helsevesenet i andre land (jf. «Dørum påpeker at Norge allerede har mange sykepleiere sammenlignet med andre land»). Han sier jo selv at lønnen til en sykepleier og en teknisk utdannet arbeidstaker ikke uten videre kan sammenlignes. I artikkelen viser han til at en spesialsykepleier tjener over 300 000 kroner mindre enn en person med lang teknisk utdanning.
"- Hva tenker du om den forskjellen?
– At det er vanskelig å sammenligne epler og pærer."
Men hvorfor skal lønn være vanskelig å sammenligne, mens helt ulike helsevesen, med forskjellig organisering, finansiering og rammevilkår, plutselig skal kunne sammenlignes?
Jeg lurer også på hvorfor lønn tilsynelatende ikke skal ha noen betydning for sykepleiere. Det er underlig at det så sjelden snakkes om at lønn faktisk er en motivasjonsfaktor. Hva om sykepleiere visste at de tjente skikkelig bra, på linje med andre yrkesgrupper med tilsvarende lang utdanning?
Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg ga kun så mye som jeg absolutt måtte, innenfor det som ver faglig forsvarlig og ivaretok pasientsikkerheten, så klart. Noe ekstra utover dette la jeg ikke inn. Jeg har tenkt flere ganger i uken på lønnen min og på at jeg ikke ville yte mer enn det som forventes av meg.
Mange av kollegene mine tenker på samme måte.
Etter ti år som sykepleier har jeg nå sagt opp stillingen min og gått over til jobb i det private. Der er jeg fornøyd med lønnen, arbeidstiden og arbeidsforholdene.
Kanskje burde man også stille spørsmålet om hva samfunnet går glipp av når erfarne sykepleiere velger å forlate yrket – og hvorfor.
Jan Uten Plan
,Jeg vil gjerne prøve å svare på det!
For det første, så er det utrolig trist å høre at 10 års kompetanse forsvant med deg, ihvertfall fra det offentlige helsevesenet, men helt forståelig ut fra hvor hard rovdrift det begås mot Sykepleiere i Norge!
Håper du nå føler deg bedre motatt og at verdiene du tilfører det private blir verdsatt!
Jeg vil påstå at Helsepersonell som Sykepleiere mest sannsynlig er det viktigste "Støttehjulet" i helsevesenet, det er dere som mer enn sannsynlig står for Omsorgen som det vesenet skal tilby til skattebetalerne!
Og sånn som Norge AS har behandlet enkelte yrkesgrupper i Norge er uforsvarlig når man tenker på stress relaterte plager ved egentlig samtlige overarbeidede Helsetjenester. Samt en konstant dårlig lønnsvekst i en såppas" dyrtid", som igjen fører til stress og tilhørende plager! Som igjen skaper en uopprettelig nedover spiral som de ikke er villige til å stoppe.
Om jeg tar deg som eksempel, så får jeg dette mattestykket: utdanning (litt usikker hvor lang tid men)3-4 år + 10 år erfaring fra arbeid blir 13-14 år, utdanne en ny blir da ca det samme som blir 13-14 år, så om man tenker at med bare deg som byttet til det offentlige så taper Norge 26-28 år med erfaring/kompetanse, siden det tar MINST like lang tid å "dekke" inn Tapet av deg, med din erfaring!
Det er ett ekstremt dårlig eksempel men det er en litt kynisk og trist utregning vil jeg påstå. Og det er bare kompetanse, stykke vil nok inneholde mye mer tap for det offentlige helsevesenet!
Jeg håper ihvertfall du blir verdsatt nå og at livet og helsen har fått en opptur som kjennes godt🙏🙏
Malin
,Tusen takk for det! 😊
Jeg er utdannet sykepleier og har en master i sykepleie - OG 10år yrkeserfaring fra ulike avdelinger på sykehus, legevakt og hjemmesykepleien.
Så ja, skikkelig sløs med penger for utdanningen min.
Idag jobber jeg i legemiddelindustrien og er svært fornøyd! Jeg tjener mye bedre (!!), og har veldig gode arbeidsbetingelser.
Aldri tilbake til sykepleie.
Hva tjener du da?
Hanne Ingeberg
,Takk for et godt innlegg
MetteC
,Kjenner et lag med relativt verdensfjerne helsedirektører som har til salt i såret og vel så det. De kan godt få mindre.
Geir Hammervik
,Vil du ha høyere lønn? Kanskje du bør jobbe mindre – ikke mer.
Skal lønnsnivået opp, kan det være nødvendig å gjøre det motsatte av det mange tror: Jobbe mindre, ikke mer.
Hvorfor? I arbeidsmarkedet påvirkes lønnsdannelsen av de samme økonomiske mekanismene som i andre markeder: tilbud og etterspørsel. Dette gjelder sykepleiere like mye som andre yrkesgrupper.
Når sykepleiere stadig tar ekstravakter, øker tilbudet av arbeidskraft. Arbeidsgiver får dekket bemanningsbehovet, driften går rundt, og presset for å gjøre noe med det underliggende lønnsnivået blir mindre. Sett fra arbeidsgivers ståsted fungerer systemet som før.
Men hva skjer dersom sykepleierne slutter å stille opp utover avtalt arbeidstid? Da blir det vanskeligere å dekke bemanningsbehovet. Arbeidsgiver kan bli nødt til å erkjenne at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft ikke kan tas for gitt, og at det må tilbys bedre betingelser for å sikre nødvendig kompetanse. Over tid kan dette også påvirke lønnsdannelsen og styrkeforholdet i lønnsoppgjørene.
Det er likevel ingen automatikk i at færre ekstravakter fører til høyere grunnlønn. Arbeidsgiver kan også velge andre løsninger. Men dersom ekstravakter blir en permanent løsning på et bemanningsproblem, kan de bidra til å svekke presset for å forbedre de ordinære lønns- og arbeidsvilkårene. Når sykepleiere stadig dekker opp for underbemanning gjennom ekstraarbeid, bidrar de i praksis til å opprettholde et system som påvirker lønnsdannelsen og som kanskje nettopp trenger å komme under press for å endres.
Sykepleiere kan dermed ende opp med å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. De får en kortsiktig gevinst gjennom overtidsbetaling, mens det ordinære lønnsnivået forblir lavt. Arbeidsgiver får dekket behovet uten nødvendigvis å måtte forbedre de faste lønnsbetingelsene.
Kanskje bør man derfor vurdere å bruke tiden som ellers går med til ekstravakter, på noe annet – gjerne noe nyttig og eventuelt inntektsbringende. Det er verdt å spørre seg om den kortsiktige ekstrainntekten er verdt å bidra til å opprettholde et lønnsnivå man på lengre sikt ønsker å endre.
Alle har et valg. Du også.
Et konkret eksempel på hvordan tilbud og etterspørsel påvirker lønnsbetingelsene, ser vi ved bonusavtaler under sommerferieavviklingen. Når arbeidsgiver tilbyr ekstra betaling for å sikre forsvarlig drift, viser det at tilgangen på nødvendig kompetanse har en konkret økonomisk verdi. Når bemanningsbehovet blir tilstrekkelig presset, er det plutselig mulig å legge mer penger på bordet.
Spørsmålet er derfor: Hvorfor skal kompetansen først verdsettes høyere når bemanningskrisen blir akutt, og ikke gjennom det ordinære lønnsnivået?
Kari
,Jeg er enig i resonnementet ditt, men situasjonen er ikke så svart-hvit. Du glemmer at mange av de som tar ekstravakter er ansatt i ufrivillig lavere stillingsprosent enn fulltid. Mange har ikke økonomi til å takke nei til ekstravakter, og er derfor avhengig av ekstravaktene for å få utbetalt månedlig lønn tilsvarende en 100%-stilling. Å takke nei til ekstravakter er ikke alltid et reelt valg.
Det er akkurat derfor det finnes så mange deltidsstillinger. De spekulerer i akkurat dette, man har ikke råd til å la vær. Kynisk bransje, er på vei ut.
Heidi Grande
,Det er bra at Frontfagsmodellen diskuteres, fordi sykepleierne over lang tid har blitt de store lønnstaperne, og spesielt med tanke på hvordan helsevesenet i stadig mindre grad er istand til å løse sine oppgaver effektivt og faglig forsvarlig pga sykepleiermangelen. Regjeringen sitt bidrag har vært å senke opptakskravene i norsk og matte, og allerede er det registrert alvorlige hendelser pga språkvansker.
Geir Hammervik skriver interessant om hvordan tilbud og etterspørsel påvirker arbeidsmarkedet og lønnsvilkårene. Ja, dette stemmer langt på vei i når det gjelder mange yrkesgrupper. Men stemmer det for sykepleierne? Til en viss grad? Har det ikke blitt slik at lederne altfor ofte erstatter sykepleierne med andre mindre kompetente yrkesgrupper eller ufaglærte? Skjer det samme i politiet, eller blant heismontørene, elektrikerne eller ingeniørene? Desverre så ser det for meg ut til at tilbud og etterspørsel ift lønn i mindre grad gir positive resultater for sykepleierne.