Psykisk helse kan være et ukjent og skremmende fagfelt for studenter, og dette gjelder kanskje særlig sikkerhetspsykiatri. Fordommer og angst knyttet til fagfeltet kan gjøre det vanskeligere å rekruttere nyutdannede (1, 2). 

Blant nyutdannede sykepleiere finnes det også en oppfatning om at man først bør opparbeide seg erfaring fra somatikken. Noen kan derfor bli oppfordret til å unngå arbeid innen psykisk helse rett etter utdanningen (1). 

Internasjonal forskning viser at undervisning og praksis innen psykisk helsearbeid kan redusere negative holdninger. Slik erfaring kan også øke sannsynligheten for at studenter ser psykisk helse som en aktuell arbeidsplass etter endt utdanning (1). 

Studentene blir bedre kjent med sikkerhetspsykiatrien

Inkludering, både sosialt og faglig, i praksis kan være en god måte å introdusere studenter for fagfeltet på. Samtidig kan det være utfordrende å gi praksisstudenter innsikt i de ulike spesialitetene som finnes i psykisk helsevern, som akutt-, alders- eller sikkerhetspsykiatri. 

Undervisning om kjernevirksomheten til sikkerhetspsykiatriske enheter kan gi studentene et mer realistisk bilde av faget og bidra til å motvirke myter. Undervisningen kan også gi studentene bedre forståelse av sin egen funksjon i pasientens behandlingsforløp.

Situasjonsbevissthet forstås her som mental bevissthet og omfatter persepsjon, forståelse, resonnering og metakognisjon. Dette regnes som en viktig del av arbeidet i helsetjenesten (3).

Casebaserte seminarer og andre læringsaktiviteter kan være viktige former for undervisning for at studentene skal kunne tilegne seg bedre situasjonsforståelse (3). Slike læringsaktiviteter skal stimulere til refleksjon og fungere som et bindeledd mellom teori og klinisk praksis (3). 

Psykisk helsevern sliter med å rekruttere nyutdannede

Psykisk helse er en del av grunnutdanningen. Forfatterens inntrykk er likevel at undervisningen alene ikke nødvendigvis fører til at studentene ønsker å arbeide i fagfeltet. Dette samsvarer med funnene til Thongpriwan og medarbeidere (1).

En longitudinell studie blant sykepleierstudenter viste at bare sju prosent av de nyutdannede valgte å jobbe innen psykiske helsetjenester. Studien viste også at 85 prosent fortsatt var på sin første arbeidsplass de neste fem årene. Bare 15 prosent valgte å bytte arbeidsplass (4). Det kan derfor være viktig å rekruttere nyutdannede sykepleiere dersom målet er å sikre stabil bemanning over tid. 

Samtidig viste studien at få valgte å jobbe innen psykisk helsevern, noe som kan tyde på at det er utfordrende å rekruttere nyutdannede til fagfeltet.

Fagdagen ga studentene innsikt i sikkerhetspsykiatri

Sikkerhetspsykiatrisk seksjon ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) utviklet, i samarbeid med Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels og rettspsykiatri i Tromsø (SIFER Nord), et heldags undervisningsprogram for studenter som gjennomførte sin kliniske praksis ved Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN. 

Fagdagen tok utgangspunkt i et tenkt sikkerhetspsykiatrisk forløp og en fiktiv pasientcase. Forløpet startet med en alvorlig voldshandling og pågripelse, fortsatte med behandling i rettssystemet og endte med rehabilitering og utskrivelse fra sykehus. 

Sentrale temaer på fagdagen var aktuelt lovverk, med elementer fra straffeloven, straffeprosessloven og psykisk helsevernloven. Studentene fikk også en innføring i rettspsykiatrisk arbeid, klinisk relasjonskompetanse samt vurdering og håndtering av risiko.

Studentene diskuterte etiske og faglige dilemmaer

Dagen startet med en introduksjon til temaet og utfylling av et kort spørreskjema for å kartlegge studentenes kunnskap og holdninger før undervisningen. 

Gjennom dagen ble studentene oppfordret til å stille spørsmål til foreleserne. Flere av foreleserne brukte konkrete situasjonsbeskrivelser for å stimulere til refleksjon og diskusjon i fellesskap. Studentene engasjerte seg særlig i refleksjoner rundt strafferett, bruk av tvang og etiske problemstillinger. 

Dagen ble avsluttet med en caseøvelse der studentene diskuterte og foreslo en plan for å håndtere voldsrisiko ved utskrivelse fra en sikkerhetspost til kommunalt omsorgsnivå.

Oppsettet for fagdagen er vist i tabell 1.

På de ni fagdagene som dannet grunnlaget for evalueringen, deltok mellom 10 og 15 studenter per fagdag.

Spørreskjemaene målte kunnskap og holdninger

Data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema med svaralternativer basert på en Likert-skala. Studentene fylte ut ett spørreskjema før undervisningen og ett etter. Før undervisningen ble de bedt om å vurdere egen kunnskap om sikkerhetspsykiatriske pasienter og rangere sine holdninger til pasientgruppen fra negative til positive. 

De samme spørsmålene ble gjentatt på slutten av dagen for å undersøke om fagdagen hadde bidratt til å påvirke holdningene. Studentene ble også spurt om de ville anbefale sikkerhetspsykiatri som en aktuell arbeidsplass til andre. Spørsmålet var inspirert av Net Promoter Score (NPS) (5). 

I det avsluttende spørreskjemaet evaluerte studentene også de enkelte forelesningene og totalinntrykket av fagdagen, blant annet formidling og trivsel. Det ble poengtert at deltakelse var frivillig. Totalt deltok 100 studenter i prosjektperioden fra november 2024 til februar 2026.

Fagdagen ga studentene et mer positivt syn

Før fagdagen oppga 42 prosent av studentene at de ikke hadde kunnskap om fagfeltet og pasientgruppen, mens 56 prosent oppga at de hadde noe kunnskap. 79 prosent hadde en nøytral holdning til fagfeltet. 

Etter fagdagen oppga 89 prosent at de hadde fått en mer positiv holdning til fagfeltet, og 87 prosent oppga at de hadde endret syn eller perspektiv på fagområdet. 

Studentene vurderte også innholdet som svært relevant (median 10) og oppga at samfunnsoppdraget ble tydelig gjennom fagdagen (median 9). De fleste ville også anbefale andre å jobbe innen sikkerhetspsykiatri (median 8) (se tabell 2 og 3). 

Total svarprosent før fagdagen var 96 prosent, og total svarprosent etter fagdagen var 89 prosent. 

Undervisning kan endre studentenes holdninger

Målet var å undersøke om fagdagen kunne bidra til endringer i studentenes holdninger og kunnskap om sikkerhetspsykiatri. Datagjennomgang viste at 89 prosent av deltakerne opplevde en positiv endring i holdning. 

Litteraturen viser at studenter med mer kunnskap om og kjennskap til psykiatri har mer positive holdninger til fagfeltet. Mindre kunnskap er på sin side forbundet med mer negative holdninger til både fagfeltet og pasientene (2). 

Mer spisset undervisning om et spesifikt fagfelt kan altså bidra til å endre holdninger. I vårt prosjekt hadde 79 prosent av studentene en nøytral holdning før fagdagen, mens 89 prosent oppga en mer positiv holdning etterpå. 

Undervisning og forberedelser til praksis kan påvirke holdninger og fordommer og bidra til at studentene føler seg bedre forberedt. Studentene kan også oppleve færre stereotypier knyttet til psykisk helse og mindre stress i forbindelse med praksis (1). 

Konkrete spørsmål satte i gang diskusjonen

Læringsformen besto primært av forelesninger, med mulighet for å stille spørsmål underveis. Enkelte pasientcaser ble gjennomgått i plenum for å trigge refleksjon og diskusjon blant studentene. Refleksjon kan hjelpe studentene med å knytte ny kunnskap til egen yrkesutøvelse. En metastudie viser at refleksjon sammen med gruppediskusjoner gir størst effekt på yrkesutøvelsen (6). 

I samme studie fremkommer det at refleksjon, diskusjon og tradisjonell forelesning er de mest brukte læringsformene, noe som også er i tråd med vårt oppsett for fagdagen. Vi opplevde flere gode diskusjoner, og enkelte forelesninger gikk over tiden på grunn av studentenes engasjement. 

Samtidig varierte engasjementet mellom studentgruppene. Enkelte dager var det vanskelig å få i gang dialog. De dagene der engasjementet var lavt, kunne vi i større grad ha brukt konkrete spørsmål rettet direkte til studentene for å starte en diskusjon. 

I løpet av prosjektperioden ble foreleserne stadig bedre på å henvende seg til studentene med spørsmål for å bryte isen eller starte en tankeprosess. 

Mer kunnskap kan styrke rekrutteringen

Å gi studentene mer kunnskap om sikkerhetspsykiatri kan bidra til å redusere fordommer. Kontekstuell relevant undervisning knyttet til praksis kan dermed øke sannsynligheten for at studentene ønsker å arbeide innen sikkerhetspsykiatrien.

Kontekstuell relevant undervisning trekkes også frem som et tiltak for å rekruttere og beholde personell (7). Kompetanseheving, som slike fagseminarer for studenter, kan ha positiv betydning for både rekruttering og stabilisering av personell (8). 

Casebasert undervisning regnes som en egnet læringsform i praksisstudier og kan bidra til å utvikle mestringstro, selvstendighet og bedre kvalitet i behandlingen (3). Et casebasert seminar, slik vi har utviklet, kan dermed være et nyttig supplement til undervisningen studentene får i grunnutdanningen. 

Fagdagen økte studentenes interesse for fagfeltet

Evalueringen av den fagspesifikke undervisningsdagen viser at fagdagen, slik vi utformet den, bidro til mer positive holdninger til sikkerhetspsykiatri. Den bidro også til å tydeliggjøre fagfeltets samfunnsoppdrag, som kombinerer helsehjelp og samfunnsvern. 

Studentene opplevde fagdagen som relevant og oppga at de fikk mer kunnskap om sikkerhetspsykiatri og vurdering av voldsrisiko. Fagdagen bidro også til økt nysgjerrighet rundt fagfeltet. 

Etter fagdagen oppga flertallet av studentene at de ville anbefale andre å arbeide innen sikkerhetspsykiatri.

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.