Usikkerheten er stor, og livssituasjonen endres. Mannlige pårørende har særskilte behov for psykososial støtte.

Noen personer trenger helsehjelp selv om de ikke etterspør den. Kommunens knappe ressurser gjør det vanskeligere å ivareta behovene til denne gruppen.

Førstehjelpsopplæring gir trolig folk flest litt mer kunnskap, bedre ferdigheter og større tro på at de kan hjelpe, i hvert fall på kort sikt.

Begrepene brukes vagt eller om hverandre. Det kan svekke grunnlaget for en faglig forsvarlig og omsorgsfull praksis i utøvelsen av åndelig omsorg. 

Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) er mye brukt, men det varierer hvordan helsestasjonene avdekker og følger opp foreldres psykiske helseutfordringer.

Personer med mildt til moderat hørselstap ser ut til å få betydelig bedre lytteevne og hørselsrelatert livskvalitet med høreapparat.

De synes det er krevende å skille mellom risiko for fosteret og sykdom hos den gravide og å formulere søknaden. De opplever også Navs saksbehandling som uforutsigbar.

Retten til informasjon og oppfølging er styrket. Likevel må aborttjenesten bli mer kunnskapsbasert for å sikre kvinner trygghet, tilgjengelighet og reell valgfrihet.

Deres kompetanse innen grunnleggende sykepleie og omsorg er en viktig ressurs for sykepleierstudentene i praksisstudier.

Spedbarnsforeldre søker råd fra helsetjenester, sosiale nettverk og digitale kilder. De kvalitetssikrer og tilpasser informasjonen til sin egen situasjon og barnets behov.

Manglende kompetanse i bruk av opioider og ulike faglige prioriteringer kan utfordre kvaliteten på smertebehandlingen av barn.

Det er ofte et misforhold mellom pasientenes behov og de tilgjengelige ressursene.

Allmennsykepleierrollen må forankres organisatorisk. Uten tydelige rammer blir spesialkompetansen deres lite brukt.

Lokale tiltak som fadderordninger eller bedre kompetanse i å kartlegge voldsrisiko kan gjøre helsepersonellet tryggere og gi dem bedre oppfølging etter hendelser.

Kompetanseledelse er spesielt viktig for å identifisere medarbeidernes behov for opplæring og for å motivere og veilede dem når ny teknologi skal implementeres.

De har kunnskap om hvilke minner og tradisjoner som er meningsfulle for beboeren, som bålbrenning eller hagearbeid.

Når spedbarnsforeldre får feilinformasjon og sprikende råd fra andre foreldre og på nettet, kan det svekke tilliten til helsesykepleiere. Pålitelig informasjon kan avlaste tjenesten.

Pårørende savner bedre samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten og beskriver kreftsykepleieren som viktig for trygghet, koordinering og kontinuitet.

For å lykkes må arbeidsplassen også ha et godt klima for å implementere de nye retningslinjene.

Høyere kompetanse var knyttet til yngre alder, hyppigere bruk av digitale veiledningsformer og støtte fra ledelse og kolleger.

De arbeider aktivt for å forebygge feil og pasientskade. Samtidig ser de behovet for en mer standardisert praksis ved oppdekking av instrumentbordet.

Mange tilbys verken kurs, simulering eller fagdager.

Spesielt gjelder dette samarbeid om samlivsbrudd og helsevaner på gruppe- og systemnivå.

Tidlig kommunikasjon og en innføring som er tilpasset eldre og personer med lav digital kompetanse, er avgjørende for å lykkes med løsningen.