Det svenske helsetilsynet, IVO, har de siste årene trappet kraftig opp jakten på kriminelle i helse- og velferdstjenestene.

På Etikkonferansen 2026, arrangert av regjeringen i samarbeid med KS 1. september, fortalte Göran Olsson fra IVO om kriminelle som tjener penger på blant annet falske pasientbesøk, legemidler og virksomheter som bryter kravene til helsepersonell og drift.

I Norge samler nå Helsetilsynet kunnskap om problemet og vurderer hvordan arbeidet mot velferdskriminalitet skal organiseres.

– Fra Helsetilsynets side er det for tidlig å si noe om omfanget, sier avdelingsdirektør Katarina Øi Heidem.

Hun vil foreløpig ikke peke på konkrete former for kriminalitet som Helsetilsynet mener foregår i den norske helsetjenesten.

– Det er for tidlig å svare konkret på det.

Sverige ba Norge undersøke

Høsten 2025 tok svenske IVO kontakt med Helsetilsynet og fortalte om erfaringene sine med velferdskriminalitet.

– De mente at dette sannsynligvis skjer i flere nordiske land og anbefalte oss å gå inn i problemet, sier Heidem.

Det siste året har tilsynet snakket med andre myndigheter og samlet kunnskap om hvordan kriminelle kan utnytte velferdstjenestene.

– Vi må forstå risikobildet og vite hva vi skal se etter. Det er viktig for at også vi som tilsynsmyndighet kan bidra til å forebygge og avdekke at useriøse og kriminelle aktører får fotfeste i norske velferdstjenester, sier Heidem.

Særlig opptatt av sårbare grupper

Helsetilsynet fører tilsyn med helse- og omsorgstjenestene, sosiale tjenester og barnevernet.

Heidem mener alle disse områdene kan være attraktive for useriøse eller kriminelle aktører.

– På alle disse områdene er det risiko for at useriøse og kriminelle aktører kan utnytte systemet. Som tilsyn er vi særlig oppmerksomme på tjenester til sårbare grupper.

Ikke fast med i A-krimsamarbeidet

Nav, politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet samarbeider allerede mot arbeidslivskriminalitet gjennom A-krimsentrene. Helsetilsynet er ikke fast med i dette samarbeidet.

– Vi har dialog med A-krimsentrene, men er ikke en fast del av samarbeidet. Hvordan vi skal samarbeide videre fremover, er noe av det vi ser på nå, sier Heidem.

Samarbeid mellom myndigheter er nettopp noe svenskene har trukket frem som avgjørende i kampen mot velferdskriminalitet.

Kriminelle kan utnytte hull mellom ulike regelverk og myndigheter dersom informasjonen ikke flyter mellom dem.

Har besøkt svenskene

Svenske IVO har kommet lenger enn de andre nordiske landene i arbeidet mot velferdskriminalitet.

– De er en viktig samarbeidspartner for oss. De deler sine erfaringer, kompetanse og arbeidsmetoder, og vi besøkte dem nylig for å lære mer. Det er svært nyttig for oss, sier Heidem.

IVO har opprettet en egen avdeling som arbeider mot velferdskriminalitet. Om Norge får noe tilsvarende, er ikke bestemt.

– Vi diskuterer nå hvordan vi selv skal jobbe med dette fremover, men har ikke bestemt hvordan vi konkret skal organisere arbeidet.

– Må løses i fellesskap

Heidem understreker at Helsetilsynet tar velferdskriminalitet alvorlig, selv om tilsynet ennå ikke kjenner omfanget i Norge.

– Dette er et samfunnsproblem som må løses i fellesskap, slik også det svenske helsetilsynet har erfart. Offentlige myndigheter må samarbeide og være godt koordinert.

For henne handler saken også om noe mer grunnleggende: tilliten til helse- og velferdstjenestene.

– De som leverer velferdstjenester, må være til å stole på. Det er avgjørende for at de som trenger hjelp, skal få det, og for at vi som samfunn skal ha tillit til velferdstjenestene.