NSFs lederundersøkelse fra 2025 gir et tydelig bilde: Mange ledere i helsevesenet jobber langt mer enn normal arbeidstid – uten å få betalt for det.

65 prosent av mellomlederne jobber mer enn 40 timer i uka, og over én av fire jobber 45 timer eller mer. Likevel svarer 34 prosent at de ikke får noen form for kompensasjon for ekstraarbeidet. Over halvparten av disse får beskjed om at de ikke har krav på kompensasjon fordi de er definert som «ledende stilling».

I kommunal sektor oppgir 51 prosent av mellomlederne at de jobber mer enn for tre år siden. I spesialisthelsetjenesten er det bare 11 prosent som jobber færre timer enn tidligere. Arbeidsbelastningen for ledere i helsetjenesten øker, og den øker mest i kommunene. Det bør få konsekvenser for hvordan lederlønninger og arbeidsvilkår vurderes.

Dette bør bekymre langt flere enn oss som står i lederrollene. Sykepleierledere er avgjørende for kvalitet, pasientsikkerhet og stabil drift. Når lederne slutter, svekkes hele tjenesten.

Kravene øker uten støtte 

De siste årene har vi sett en eksplosjon i nye krav, føringer og implementeringer: nye digitale systemer, nye rapporteringskrav, nye kvalitetsmål og nye sikkerhetskrav. Alt kommer på toppen av eksisterende oppgaver, ofte uten opplæring, uten fagstøtte og uten at oppgaver tas bort.

Mange kommuner har redusert fagstillinger som følge av budsjettrammer. Konsekvensen er at ledere står igjen med både drift, fag og administrasjon uten støttefunksjoner i avdelingen. Flere steder er også merkantile ressurser redusert eller fjernet.

Lederundersøkelsen fra 2025 viser at sykepleierledere ofte har svært store personalgrupper og et høyt behov for støttefunksjoner. Når støttefunksjonene fjernes, øker arbeidsmengden for leder tilsvarende.

Lederne jobber uten kompensasjon 

Lederundersøkelsen viser at 65 prosent av mellomlederne i kommunal sektor jobber mer enn 40 timer i uken. Samtidig praktiserer flere kommuner ordninger der fleksitimer slettes ved avregningsperiodens slutt, ofte over en grense på for eksempel 50 timer. Dette er en dokumentert praksis i offentlig sektor og innebærer i realiteten at ledere gjør store mengder arbeid uten kompensasjon. Det kan slå uheldig ut når ledere ser seg nødt til å jobbe over 40 timer per uke for å få gjort oppgavene sine. Ledelse av døgnkontinuerlig drift stiller andre krav og skaper andre forventninger enn ledelse av dagbaserte tjenester.

Når arbeidsmengden øker, støttefunksjonene forsvinner og fleksitid slettes, betyr det at kommunale sykepleierledere jobber gratis for å få hverdagen til å gå rundt. 

Dette er ikke bærekraftig, verken for ledernes helse, for pasientsikkerheten eller for rekrutteringen. Den reelle tidsbruken må synliggjøres og kompenseres, og fleksitid må i større grad inn i grunnlønnen, med en lønnsøkning som faktisk gjenspeiler arbeidsmengde og ansvaret man sitter med. 

Lederansvar må lønne seg

Sykepleierledere står i et krysspress av fag, drift, økonomi, juss, beredskap, HMS og personalansvar. Rollen innebærer høy kompleksitet, tidspress og et betydelig emosjonelt og juridisk ansvar.

Ubalanse mellom innsats og belønning øker risikoen for stress, søvnproblemer og psykiske plager. Denne risikoen er ekstra høy i lederstillinger med uklare rammer, høyt tempo og lav kompensasjon. Dette handler derfor ikke bare om lønn, men også om helse, bærekraft og stabilitet i tjenestene.

Utdanning og kompetanse må gi uttelling

Ledere med mastergrad eller omfattende lederutdanning har ikke nødvendigvis høyere lønn enn ledere uten tilsvarende kompetanse, og faktisk ikke spesielt mye høyere lønn enn sine ansatte. Når ledere investerer i kompetanse, må det også lønne seg. Dersom kompetanse ikke verdsettes, undergraves profesjonaliteten og attraktiviteten ved lederrollen.

Vi mener derfor at lederlønninger i kommunal sektor må økes og samsvare med det reelle ansvaret, lederspennet, kompleksiteten og arbeidsbelastningen. Kommunene må sikre rekruttering av kvalifiserte ledere. Uten konkurransedyktig lønn og realistiske rammer blir lederstillinger mindre attraktive. Overtid og fleksitid må kompenseres, slik at kommunale sykepleierledere ikke jobber gratis. 

Lederutdanning må gi lønnsmessig uttelling. Kompetanse skal lønne seg. Rolleavklaring må på plass. Sykepleierledere kan ikke forventes å være fagutvikler, merkantil ressurs, HR-rådgiver, systemansvarlig, turnusansvarlig og beredskapsleder samtidig, uten at det gjenspeiles i både tid og lønn.

Kommunehelsetjenesten står foran store utfordringer i årene som kommer. Skal vi lykkes med å rekruttere, utvikle og beholde kompetente sykepleierledere, må lønnsnivået, rammebetingelsene og tydeligheten i lederrollen styrkes. 

Uten dette risikerer vi ikke bare å miste lederne, men også stabiliteten og kvaliteten i tjenestene som hele helsevesenet er avhengig av.