Hvorfor er du organisert i Norsk Sykepleierforbund? 

Hvis vi spør medlemmer om det får vi mange ulike svar. For noen er det viktig med kollektive forsikringer og gode bankavtaler. Andre svarer sykepleiefaglig identitet, støtte til fagkonferanser og utdanning. Eller at noen forhandler lønn og jobber for best mulig arbeidsvilkår. 

Alt dette er viktig, og det vil det fortsette å være. Men er vi bevisste nok på at det å være organisert også er med på å ta vare på demokratiet vårt? 

Sykepleierne organiserte seg for fag og likestilling

Da Norsk Sykepleierforbund ble stiftet 24. september 1912 var formålet å etablere en enhetlig, treårig sykepleierutdanning. Det var også et mål å samle kvinner med utdanning slik at de sammen kunne arbeide for et faglig nivå i helsetjenestene som ga pasientene bedre behandling og sykepleie. Kvinnene jobbet tett sammen med det som den gang var en svært mannsdominert profesjon: Legene. Derfor var organisering av sykepleierne også et likestillingspolitisk prosjekt. 

På denne tiden var det viktigste kravet til kvinnebevegelsen internasjonalt at kvinner skulle få stemmerett. Det var også kravet til den internasjonale sykepleierskekongressen i Köln i 1912. 

I Norge fikk kvinnene stemmerett året etter, men kampen tok mye lengre tid internasjonalt. I Italia, Belgia og Hellas måtte kvinnene vente til etter 2. verdenskrig, og først i 1971 fikk sveitsiske kvinner stemmerett på føderalt nivå. Liechtenstein kom etter i 1984.

Likeverdige tjenester bygger tillit

Siden starten har Norsk Sykepleierforbund derfor vært med på å bygge demokrati. I formålsparagrafene våre står det blant annet at vi skal påvirke samfunnet til fordel for befolkningens helse, jobbe for likeverd og likestilling og for tilgjengelige, likeverdige og faglig forsvarlige helsetjenester.

Sammen med en bred fagbevegelse bidrar vi til at Norge har et samfunn som i stor grad er preget av tillit, av trygghet i arbeidslivet og en tydelig målsetting om små forskjeller mellom folk. 

At befolkningen har tilgang til en likeverdig helsetjeneste er helt elementært for tilliten i et samfunn, og det vi kan betegne som en byggestein i et moderne demokrati. Derfor er du som fagorganisert også med på et større prosjekt: Å videreutvikle og ta vare på det demokratiske samfunnet vi lever i. 

Utfordringene vi står overfor som samfunn er riktignok annerledes i 2026 enn hva de var i 1912. 

Polariseringen utfordrer fellesskapet

Her i Norge ser vi en stadig mer polarisert samfunnsdebatt. Debattklimaet særlig i sosiale medier er preget av hets og hat. Ekkokamre, algoritmer og alternative medier bidrar til å forsterke motsetninger mellom mennesker som i utgangspunktet kanskje ikke står så langt fra hverandre.

I flere land vi gjerne sammenlikner oss med, er ytre høyre-partier i full blomstring. Mange av disse har i beste fall et ambivalent forhold til fagforeninger. Det er få direkte angrep på offentlig ansatte, men det er et stort press på privatisering. Samtidig utfordrer disse partiene også kollektiv organisering, partssamarbeid og partsforhold slik som den norske modellen er bygget opp på. 

I tillegg utfordrer de kvinners rettigheter og likestillingstiltak som samfunnet vårt har bygget opp de siste 100 årene. Abortrettigheter innskrenkes, enten direkte eller gjennom å gjøre det praktisk vanskelig å få gjennomført abort. Noen av partiene går inn for å fjerne eller skrive om lovverk knyttet til vold og trakassering og gjøre det kjønnsnøytralt. Enkelte går inn for kutt i offentlig sektor, som vil ramme mange kvinnearbeidsplasser. 

Organisering beskytter både likestilling og velferd

For et samfunn der velferdstjenester bygges ned og der offentlig sektor gjøres mindre, vil det føre til at flere kvinner må ta mer privat ansvar. Da vil også flere kvinner bli presset ut av arbeidslivet og dermed miste stor grad av økonomisk frihet og selvstendighet. 

Hvis offentlig sektor gjøres mindre og befolkningen får dårligere tilgang på helsetjenester og andre velferdsgoder, øker skillet mellom de som har råd til å kjøpe tjenester og de som ikke har råd. Da risikerer vi også ulikhet i helse, redusert tillit i samfunnet og økt sosial uro. 

Derfor beskriver Norsk Sykepleierforbunds formål på mange måter det kollektive limet til samfunnet vårt. Å jobbe for likeverd og likestilling og for tilgjengelige, likeverdige og faglig forsvarlige helsetjenester med «det beste for befolkningens helse» som mål. Det er en viktig brikke for å unngå sviktende tillit, polarisering og fragmentering. 

Trygghet i arbeidslivet og organisasjonsfrihet er et immunforsvar som beskytter oss som arbeidstakere i møte med urett og diskriminering. Vi er del av en bevegelse som bidrar til å bygge opp samfunnet sammen. Vi eier det i lag.

Så neste gang du får spørsmål om hvorfor du er fagorganisert, håper jeg du også er bevisst på hvilken betydning ditt medlemskap har for demokratiet og samfunnet vårt. 

Takk til alle dere som velger å være organisert hos oss i Norsk Sykepleierforbund. I fire generasjoner har vi vært én fagforening, for én profesjon, men til for hele befolkningen. En demokratibygger. Vi lover å være det de neste 114 årene også.