Regjeringen har tatt grep for å redusere sykefraværet – tiltak som i mine øyne er ganske etisk betenkelige. Takstsystemet for fastleger ble endret fra 1. juli i år. Legene får nå bedre betalt om konsultasjonen fører til gradert eller ingen sykmelding. Full sykmelding gir lavere takst.

Legeforeningen fikk dreid ordningen fra et rent økonomisk insentiv for ikke å sykmelde til en ordning som i større grad honorerer legenes arbeid og medisinske vurderinger rundt sykmeldinger. Det er bra, men ikke godt nok. Det er de faglige hensyn som skal gi uttelling, ikke pengene. 

Tiltaket løser ikke årsakene til sykefraværet

Så hva blir resultatet av denne ordningen? Det gjenstår å se, men det er absolutt en mulighet for at sykefraværet vil gå ned i første omgang. Men at nedgangen blir en varig trend, er mindre sannsynlig. For denne endringen retter ikke oppmerksomheten mot selve årsakene til det høye sykefraværet. 

Det er i all hovedsak sykepleiere og helsefagarbeidere som i en årrekke ligger på omtrent 2 prosent over resten av arbeidsstyrken. Altså er det her energien burde benyttes, men da med tillit som utgangspunkt. Det er som regel bakenforliggende årsaker, og det er fult mulig å kartlegge ethvert arbeidsmiljø.

Sykepleiere går på jobb med smerter

En undersøkelse som nylig ble gjennomført ved St. Olavs hospital og publisert i NRK 8. september, viser til at rundt 80 prosent av sykepleierne som deltok i undersøkelsen, går på jobb med smerter i kroppen. Over halvparten av spesialsykepleiere oppgir at de har langvarige smerter, altså smerter som har vart i mer enn tre måneder.

Sykepleiere med smerter opplever også et høyere arbeidskrav, noe som i rapporten beskrives som bekymringsfullt. Sykepleiere og studenter forteller om tunge, ugunstige arbeidsstillinger og høyt arbeidstempo som gjør det vanskelig å ta vare på egen kropp.

Politikerne overser kunnskapen de allerede har

For noen år siden fikk Nova i oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) å sammenfatte statistikk og forskning om bemanning i sykehjem. Tittelen er «En utvikling som må snus». Her er mange av de svar politikerne burde søke å få svar på.

NSF har gjennomført utallige undersøkelser og kartlegginger som viser oss årsaksforhold på dette området. Ikke minst har tillitsvalgte og verneombud et unikt innsyn som burde vekte i større grad når strategier utarbeides da det ikke er røyk uten ild. Det kan handle om dårlig arbeidsmiljø, utilstrekkelig ledelse, altfor krevende turnus, ikke tilfredsstillende bemanning og lite oppbakking i en krevende og travel hverdag. 

Kunnskapen er der, men i stedet for å benytte fakta som blir avdekket, er regjeringens løsning som oftest å nedsette et utvalg. Det blir spennende å se om St. Olavs hospital følger opp.

Regjeringen må møte ansatte der de er

Når den politiske strategien tar denne omveien som nå har blitt gjennomført, er det til stor bekymring for alle de som allerede har tunge byrder på sine skuldre. Svært mange av de yrkesgrupper vi her omtaler, strekker seg allerede lengre enn lengst.

Filosofen og teologen Kirkegaard var opptatt av hvordan vi møter mennesker med ulike behov. Hans berømte tekst «Hjelpekunsten» er i dag like aktuell som da den ble utgitt i 1848: 

«Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et annet menneske til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der hvor han er, og begynne der.» 

Skal vi få ned sykefraværet, må vi begynne der sykepleierne er – i en arbeidshverdag preget av høye krav, tunge belastninger og for lite bemanning. Vi trenger politikere som tar tak i årsakene til sykefraværet, ikke bare tiltak som skal redusere antallet sykmeldinger.