Navn: Anette Nauf

Alder: 52

Arbeidssted: Sykepleie på hjul, Fransiskushjelpen

Hvor mange skritt går du på en vanlig vakt?

– Det blir ikke så mange i Sykepleie på hjul, vi kjører jo bil. Men jeg jobber også på palliativ avdeling, og der kan det bli opp mot 10 000. 

Når hadde du sist lyst til å låse deg inne på et rom?

– Det har jeg sjelden lyst til. Vi jobber i rusmiljøet i Oslo sentrum, så av og til er det situasjoner som er slitsomme der folk er agiterte eller frustrerte. Det angår ofte ikke oss direkte, men allikevel er det godt å kunne lukka døra og kjøre videre. Det er også fordelen med å jobbe lavterskel, at vi hjelper folk veldig med det som gjelder der og da. Da trenger jeg heller ikke låse meg inn på et rom for å få pause. 

Hva skammer sykepleiere seg over å innrømme?

– Jeg skammer meg generelt veldig lite. 

Når følte du deg sist skikkelig god som sykepleier – og hva gjorde du da?

– I Sykepleie på hjul føler jeg det nesten hver eneste vakt. Ikke jeg personlig, men oss som tjeneste. Vi er der ingen andre er og gjør virkelig en forskjell. Det er viktig, og det føles godt. Her går jeg nesten alltid hjem med en god følelse. 

Hvilken arbeidsoppgave ville du outsourcet umiddelbart?

– Dokumentasjon. 

Hva er din mest brukte hvite løgn på jobb?

– Av og til juger jeg om at jeg har sett ting som er mye verre, for at folk skal føle seg trygge. Jeg juger også av og til om at jeg er ekspert på noe, à la «dette har jeg gjort mange ganger før, så ikke bekymre deg». 

Hva gjør deg misunnelig på folk med vanlige jobber?

– At de har fri på helligdager og at de kan ha hjemmekontor. 

Hva er den største myten om sykepleiere?

– Først tenkte å svare det at alle sykepleiere er sexy, er en myte. Men det er det ikke, vi er jo det. Jeg tror en myte er at vi er så opptatt av å gjøre gode gjerninger, og at det er det som hovedsakelig motiverer oss. Jeg er opptatt av at vi er en faggruppe med veldig mye kompetanse og ansvar. Og at vi trenger god lønn for det arbeidet. 

Hvem ville du helst sittet fast i heisen med på nattevakt?

– En av våre pasienter fra gata som har mye livserfaring og morsomme historier å by på. En som har levd et liv som er annerledes enn mitt. Da kan jeg bruke heisstansen på å skravle og lære noe nytt. 

Hva har du alltid i sekken eller lomma?

– Nøtter, så jeg kan spise mellom slagene. 

Hvilken pasient glemmer du aldri?

– Det er mange. Jeg husker særlig en pasient vi fulgte over lang tid, som nå er død. Hun hadde brukt heroin i alle år, men var utrolig livsglad og med godt humør. Hun hadde så mange ville historier, som hun gjerne delte. 

Hva spiser du når vakta har vært helt forferdelig?

– Da spiser jeg Dr. Oetker pizza med mozzarella og pesto. Det er lettvint og smaker helt greit.

SOMMERPRATEN: Les flere intervjuer her