NSF stevner Spekter for Arbeidsretten

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har stevnet arbeidsgiverne i Spekter for Arbeidsretten. Forbundet vil avklare om deltidsansatte har rett til overtidsbetaling fra første time utover avtalt arbeidstid.
NSF har også stevnet KS med samme krav.
Søksmålene bygger på dommer fra EU-domstolen i 2023 og 2024. NSF mener dommene viser at dagens praksis innebærer forskjellsbehandling av deltidsansatte.
Avventer behandling
– Vi vil ha avklart deltidsansattes rett til overtidsbetaling i Spekter. NSF og Spekter er enige om å avvente behandling av spørsmålet til det foreligger en endelig avgjørelse i Coop-saken fra Østfold og Sykehuset Innlandet-saken, sier NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien.
Hun sikter til følgende:
I mars i år vant en helsefagarbeider ved Sykehuset Innlandet frem i tingretten med kravet om overtidsbetaling for vakter utover avtalt arbeidstid.
I Coop-saken fikk en deltidsansatt i Sarpsborg medhold i at han skulle hatt overtidsbetaling for arbeid utover avtalt arbeidstid.
Begge dommene er anket til lagmannsretten.
Vil ha prinsipiell avklaring
Målet med NSFs søksmål er en prinsipiell avklaring som kan få betydning for titusenvis av deltidsansatte i Norge, blant dem sykepleiere.
– Det er ingen mulighet til å overprøve Arbeidsrettens beslutning, heller ikke når det ikke foreligger medhold i en sak, sier Sverresdatter Larsen.
Spekter svarer slik:
– Vi er kjent med stevningen og støtter at saken for Arbeidsretten settes på vent inntil spørsmålet er ferdig behandlet i ordinære domstolene, sier Bjørn Skrattegård, forhandlingsdirektør i Spekter, til Sykepleien.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 8402 spesialsykepleiere, 1154 jordmødre og 24 769 sykepleiere jobbet deltid i 2024.






















1 Kommentarer
Oskar
,Dette handlar om langt meir enn berre overtidsbetaling.
Gjennom mange år har helsevesenet vore prega av små deltidsstillingar, samstundes som dei same tilsette har dekt opp store delar av bemanningsbehovet gjennom ekstravakter. Resultatet er at mange i praksis har arbeidd langt meir enn stillingsprosenten tilseier, utan å få dei same rettane og den føreseielegheita som følgjer med høgare fast stilling.
Problemet er ikkje berre lønn. Låg stillingsprosent påverkar også pensjonsopptening, økonomisk tryggleik og moglegheita til å planleggje livet sitt.
Mange arbeidstakarar har etter lova rett til å krevje stilling tilsvarande faktisk arbeidstid, men erfaringa er at slike krav ofte møter motstand. Samtidig ser vi at dei same arbeidsgivarane år etter år er avhengige av ekstravakter for å få drifta til å gå rundt.
Dersom NSF vinn fram, handlar det etter mi meining ikkje om å gi deltidsansatte ein urimeleg fordel. Det handlar om å verdsetje utført arbeid på ein rettferdig måte og fjerne økonomiske insentiv til å halde folk i små stillingar medan dei i realiteten arbeider langt meir.