Eldreomsorgen mangler allerede folk. Velferdsteknologi kan gi sykepleiere tid til pasientene som trenger dem mest.

Teknologi kan støtte sykepleiere i kliniske vurderinger. Den må likevel ikke få oss til å glemme det menneskelige nærværet ved sengekanten.

Da jeg ble hjerteoperert på sykehuset der jeg selv jobber, fikk kollegene mine en helt annen betydning.

Psykisk helsearbeid er mer enn samtaler mellom to stoler. Sykepleiere og terapeuter må være rolige, trygge og til stede når andre mennesker er i krise.

Rasisme skader helse og rammer også helsetjenesten. Derfor må kampen mot rasisme og diskriminering starte allerede i sykepleierutdanningen.

Sykepleierstudenter er sårbare når de utfordrer praksisfeltet. Derfor må praksissteder møte kritiske spørsmål som faglig modenhet, ikke som uro.

Barn kan brått slutte å spise, få tvang, tics, angst eller alvorlig funksjonsfall. Da må fastleger, BUP og barneavdelinger lete bredere etter mulige forklaringer.

De fleste i Vestfold og Buskerud bor nær legevakten. Likevel har flere kommuner avstander som gjør lokal akuttberedskap sårbar.

Hun ga meg ikke formue, men selvtillit, retning og respekt for et livsviktig yrke. Omsorgen hennes var ikke myk, men den gjorde meg sterk.

Reformer, markedslogikk og byråkrati har flyttet makt bort fra fagfolkene. Nå risikerer vi å miste menneskene som får helsevesenet til å fungere.

Sykepleiere ser når behandlingen ikke lenger gagner pasienten. Likevel kommer samtalene om livets slutt ofte for sent.

Riksrevisjonen varsler svikt i tjenestene til eldre. Da bør regjeringen styrke fagmiljøene, ikke svekke rammene rundt dem.

Der fikk jeg oppmerksomheten din, tenker jeg. Noen triks må man tross alt ty til for å fange oppmerksomheten i disse VM-tider. Men overskriften er relevant for innholdet. La meg komme tilbake til det.

Vi trenger mer enn matlager og vannkanner når uroen øker. Indre ro, mening og fellesskap kan gjøre oss bedre rustet til å møte kriser.

Vi lar ikke pasienter med demens gå i møkkete klær. Tannpussen lar vi likevel ofte skure, selv om konsekvensene kan bli alvorlige.

Fagutdannede helsesykepleiere bygget det forebyggende helsearbeidet etter andre verdenskrig. Nå kan kutt i øremerking og kompetansekrav svekke den samme tjenesten.

Private løsninger vokser når det offentlige ikke strekker til. Da risikerer Norge et helsevesen der trygghet følger lommeboken.

Pasienter med rusutløst psykose kan trenge mer langvarig hjelp enn diagnosen tilsier. Hvis vi forstår rusen som flukt og selvmedisinering, kan vi også møte lidelsen bedre.

Ledere skal bygge heltidskultur, men får samtidig beskjed om å kutte kostnader. Da blir heltid et mål på papiret, mens deltidskulturen lever videre i praksis.

Helsepersonell skal jobbe mer, stå lenger i yrket og håndtere mer komplekse oppgaver. Da må Helsepersonellplan 2040 også forplikte arbeidsgivere og myndigheter til å sikre forsvarlige arbeidsvilkår.

Vi lover barn og unge rett hjelp på rett sted til rett tid. Likevel organiserer vi hjelpen i systemer som ofte forstår problemene ulikt.

Studentmedvirkning virker best når evalueringer fører til synlige endringer. Ved Universitetet i Agder har dialog, trygghet og felles ansvar blitt en strategi for bedre sykepleierutdanning.

Fotodeling kan krenke, men stillhet kan også gjøre mennesker usynlige. Vi trenger mer åpenhet om både omsorgen, ensomheten og ressursmangelen på institusjon.

Sommerlesing kan være både underholdende og utvidende. Her er fire bøker som gir spenning, innsikt og blikk for liv langt fra vårt eget.