Sykehusene kan ikke forhandle om penger de ikke har. Regjeringens bevilgninger påvirker derfor også rommet for lønnsutvikling.

Sverige har gått langt i å flytte oppgaver fra sykepleiere til personell med lavere formell kompetanse. Erfaringene viser hva Norge kan risikere når bemanningskrisen løses med lavere kompetansekrav.

Helsepersonellplanen lover store gevinster, men mange av grepene er fortsatt mål, utredninger og prosesser. Sykepleierforbundet bør kreve forpliktende beslutninger før det feirer gjennomslag.

Sykepleierstudenter møter store forskjeller i undervisning, praksis og oppfølging. Det kan svekke både motivasjonen, rettssikkerheten og veien frem mot autorisasjon.

Norge var dårlig forberedt da krigen kom i 1940, også med helseberedskapen. Blant annet gjorde sykepleiernes innsats det mulig å håndtere konsekvensene.

Sykepleiere holder et underbemannet helsevesen i gang med egen fritid og helse. Dermed skjuler de samtidig hvor dårlig systemet fungerer.

Mange møter døden uforberedt og trekker seg unna av frykt for å gjøre noe feil. Kunnskap kan gjøre livets slutt tryggere, verdigere og mindre ensom.

Helsereformen svekker arbeidsmiljøet og setter pasientsikkerheten under press. Derfor trenger helsetjenesten sykepleiere som tenker kritisk og sier ifra.

Tvang blir stadig omtalt som en nødvendig del av god behandling. Da risikerer vi å gjøre makt til omsorg og mennesket til et objekt.

Sykdom gjorde meg til en Nav-sak og tvang meg til å bevise en smerte ingen kunne se. Da oppdaget jeg hvor liten plass arbeidslinjen gir dem som ønsker å arbeide, men ikke lenger kan.

Omsorgstretthet kan ikke forebygges av den enkelte alene. Arbeidsgivere må skape arbeidsplasser som gir sykepleiere mestring, tilhørighet og mening.

Rehabilitering handler om mer enn å trene kroppen. Pasientenes erfaringer kan gi helsevesenet kunnskap som fagfolk ikke har alene.

Britiske granskinger viser hvordan systemer kan svikte kvinner og barn over mange år. Norske likhetstrekk gir grunn til alvorlig bekymring.

Trukne studier lever videre i metaanalyser og kan endre resultatene. Norge bør derfor kontrollere kunnskapsgrunnlaget før det styrer behandling og pleie.

Et digitalt tilsyn viser bare det kameraet fanger. Pasienten kan fortsatt være våt, redd eller alvorlig syk.

Når en pasient dør, forventes det at sykepleieren logger av, vasker hendene og går rett videre til neste seng. Vi må tørre å anerkjenne vår egen utkantsorg.

Min kjære farmor ble 107 år gammel. Det er mange år å leve, mange mennesker å møte, mye omsorg å gi – og til slutt: å ta imot.

Sykepleiens artikkel om Sykehuset Vestfolds avklaringspoliklinikk på Kysthospitalet i Stavern reiser et viktig faglig spørsmål: Kan samme forklaringsmodell brukes for alle pasienter med langvarige helseplager?

Vi lærer mye om pasientens behov, men altfor lite om våre egne.

«Såret ser bedre ut» er ikke lenger godt nok. Skal KI gi reell beslutningsstøtte, må dataene være strukturerte fra første notat.

Voldsutsatte får ulik hjelp etter hvor de bor og hvem som er på vakt. Derfor trenger helsetjenesten en nasjonal satsing på klinisk rettsmedisin.

Regjeringen vil at eldre skal bo hjemme lengst mulig. Det er et godt mål. Men når behovet faktisk oppstår, kan veien til hjelp være så lang at løsningen kommer etter at muligheten til å bo hjemme allerede er borte.

«Hei. Vi trenger sykepleier, evt assistent på dagen. Noen som føler seg kallet?».

De fleste varslere forsøker ikke å skape uro. De forsøker å hindre at mennesker blir skadet.