Når sykepleiere føler de ikke strekker til, er det også et arbeidsmiljøspørsmål
«Jeg har ikke tid til å være den sykepleieren jeg vil være». Det er en setning som gjør inntrykk.
«Jeg har ikke tid til å være den sykepleieren jeg vil være». Det er en setning som gjør inntrykk.
Helseplattformen har alvorlige problemer. SV mener løsningen må gi minst mulig risiko for pasienter og ansatte.
Hva om oppgaveglidning øker arbeidsbelastningen for sykepleiere?
Kroppen reagerer før hodet rekker å tenke. Derfor holder det ikke å lære om vold og trusler bare i teori.
Mange pasienter kommer tilbake til sykehuset flere ganger med sykdommer de skal leve med resten av livet. Kan forhåndssamtaler brukes tidligere – før krisen oppstår?
Fagfolk har varslet om nedbygging og kapasitetsproblemer i årevis. Likevel virker virkeligheten først virkelig når den får manus, lyssetting og rulletekst.
Ansatte står ofte alene når pasienter, pårørende og behandlere vurderer lidelse ulikt. Kliniske etikk-komiteer kan gjøre de vanskelige valgene mer åpne, tverrfaglige og forsvarlige.
Jeg føler at det ikke er noe håp igjen for helsevesenet i Norge. Det jeg ser og opplever, er at vi bare skal akseptere forholdene som de er. Det er ingen vits i å protestere.
Sykepleiere må kunne håndtere situasjoner der det ikke finnes enkle fasitsvar. Derfor trenger vi etisk refleksjon og kritisk vurderingsevne like mye som tekniske ferdigheter.
En kjent fyr sa en gang: «Tilgi dem, Fader, for de vet ikke hva de gjør». Nå skal ikke jeg sammenlikne meg med Jesus, men fortvilelsen over situasjonen kan sammenliknes.
Krig vil gi sykepleiere flere pasienter, færre ressurser og større risiko. Derfor bør utdanningene styrke kompetansen på det. Det vil også trengs for andre kriser.
Forebyggende arbeid handler ofte om å oppdage uro før problemene vokser seg store. Helsesykepleiere arbeider hver dag for at barn og unge skal få hjelp før livet låser seg.
På en dag hvor vi skulle feire helsetjenesten og sykepleierne, valgte Arbeiderpartiet å legge frem et direkte uansvarlig forslag om å fjerne kompetansekravene til kommunehelsetjenesten.
På sykepleierdagen står kampen om kompetanse, kvalitet og pasientsikkerhet fortsatt høyt på dagsordenen. Samtidig presses helsetjenesten til å behandle flere pasienter med færre ressurser.
For noen år siden kom jeg tilfeldigvis over en liten bok om sykepleie som var utgitt i 1879. Boken er kun på 63 sider, men den kom virkelig til å fengsle meg.
Språket former hvordan vi forstår sykepleie og verdien av profesjonell omsorg. Når sykepleierrollen tones ned, svekkes også forståelsen av hva som står på spill for pasientsikkerheten og helsetjenestene.
Nesten ni av ti studenter strøk på medikamentregningseksamen ved mitt kull. Det sier noe om gapet mellom studentenes forkunnskaper og det utdanningen forventer av dem.
Når kompetanse og ansvar ikke lenger henger sammen, er det ikke effektivisering vi driver med. Det er en stille svekkelse av pasientsikkerheten.
Jeg kjenner på dårlig samvittighet for å være trygg i Norge mens andre kjemper for frihet i Iran. Derfor betyr sykepleieryrket mer for meg enn bare en jobb.
Mange sykepleiere velger ikke deltid for å tjene mer, men for å klare å bli i yrket. Når ledere omtaler slike valg som en trussel mot pasientsikkerheten, blir arbeidslivskritikk gjort om til moralske anklager.
Sykepleierledere jobber ofte langt utover ordinær arbeidstid uten å få kompensasjon. Lederrollen er blitt stadig mer kompleks, med økende ansvar og manglende støttefunksjoner i kommunehelsetjenesten.
Å være sykepleierstudent innebærer å stå i krevende situasjoner. Likevel forventer noen studiesteder at studenter skal håndtere å være alene i praksis. Det er ikke bare uheldig, men også uforsvarlig.
Frps forslag om å ta betalt for tolketjenester bygger ikke på gjeldende lovverk eller erfaringene fra Danmark. Ordningen ga dårligere pasientsikkerhet, mer byråkrati og høyere kostnader i helsevesenet.
Jeg gikk inn i sykepleieryrket for å gi omsorg. Ett år senere sitter jeg igjen med dårlig samvittighet over alt jeg ikke rekker.