På Etikkonferansen 2026, arrangert av regjeringen i samarbeid med KS i begynnelsen av september, fikk deltakerne høre om kriminelle som tjener penger på blant annet falske pasientbesøk og legemidler i Sverige.

I Norge samler nå Helsetilsynet kunnskap om problemet, men kan verken si noe om omfanget eller peke på konkrete former for kriminalitet som foregår i den norske helsetjenesten.

På møterommet i toppetasjen til KS i Vika i Oslo er områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati, Helge Eide, klar for å svare på spørsmål om velferdskriminalitet.

Frykter ikke «svenske tilstander»

– Hva er årsaken til at KS valgte å ta opp velferdskriminalitet på årets etikkonferanse?

– Det er en økende bekymring for at kriminelle også finner smutthull for å forsyne seg av våre velferdsmidler. Vi skal ikke overdrive frykten, men heller ikke være naive, sier han.

Velferdskriminalitet innebærer bedrageri eller svindel rettet mot offentlige velferdsordninger.

I Sverige har det svenske Helsetilsynet opprettet en egen enhet som jobber med velferdskriminalitet. De har avslørt at kriminelle nettverk har infiltrert en rekke tjenester.

– Vi har ikke noe grunnlag for å si at tilstanden i Norge kan sammenliknes med Sverige. Det er likevel viktig at kommuner er oppmerksomme på at kriminelle forsøker å komme inn på dette markedet. Det er lettere å forebygge enn å avsløre kriminelle når de først har kommet inn.

«Barnevernssaken» viser at vi ikke må være naive

– Hvor er norske kommuner sårbare?

– Det kan være anbudsprosesser, ordninger rundt brukerstyrt personlig assistent eller andre tjenester som leies inn. Et eksempel er rapporten A-krimsenteret i Tønsberg kom med nylig.

NRK er en av mediene som har skrevet mye om rapporten som viser at flere ansatte i de 16 virksomhetene som A-krimsenteret undersøkte, hadde alvorlig eller gjentakende kriminell historikk.

– Før den saken ble avslørt, er det neppe noe vi hadde trodd var mulig, så vi skal ikke være naive, sier han.

Han er likevel klar på at det ikke finnes noe dokumentert grunnlag for å si at dette er et stort problem i Norge.

Rikets tilstand

Hvert fjerde år gjennomfører KS en undersøkelse hvor ordførere, kommunedirektører og andre kommunale leder svarer på spørsmål rundt korrupsjon og misbruk av velferdsordninger.

– Resultatene fra vår siste undersøkelse fra 2025 tyder på at dette ikke er et stort problem i norske kommuner. Spørsmålet er om det er områder vi har i blindsonen. Derfor er det viktig at vi hele tiden snakker om dette temaet, slik at vi reagerer når eller hvis de røde flaggene dukker opp, sier han.

Eide har flere eksempler på hva «røde flagg» kan være:

– Det kan for eksempel være fakturering som ikke samsvarer med bemanning eller aktivitet. Fakturering av tjenester brukere eller pårørende ikke kjenner igjen. Uklare eierforhold, hyppige endringer i eierskap eller virksomhetsområde, lange underleverandørkjeder, manglende autorisasjon eller kompetanse, er andre ting, sier han. 

Selskap som trenerer innsyn, yter press mot ansatte og har gjentatte avvik som behandles isolert, er også signaler Eide anbefaler kommuner og ansatte å være oppmerksomme på.

18 prosent berørt av velferdskriminalitet

I rapporten Eide viser til, svarer 18 prosent av kommunalsjefer og Nav-ledere at de har vært berørt av velferdskriminalitet de siste tre årene. Tre prosent av respondentene mener kriminelle nettverk står bak velferdskriminaliteten de har erfart.

Nav-tjenester blir vurdert som det mest utsatte området, men brukerstyrt personlig assistanse (BPA), kommunale boligtjenester og tilskudd til frivillige organisasjoner blir trukket frem som områder som kan være sårbare for misbruk.

Korrupsjon ser ut til å være lite utbredt i norske kommuner. Under to prosent av de kommunale lederne oppgir at kommunen deres har vært berørt av korrupsjon det siste året.

Uetisk atferd og misbruk av velferdsordninger forekommer oftere. 53 prosent av kommunalsjefene svarer at kommunen har vært berørt av dette i løpet av de siste tre årene.

Forventninger om favorisering

Uetisk atferd kan blant annet være forventninger om favorisering, manglende åpenhet eller bruk av offentlige penger i strid med vedtatte prioriteringer. Det kan også dreie seg om tilbud om gaver, reiser, penger eller andre fordeler.

Ifølge undersøkelsen kan press og forventninger komme både fra politikere og fra private relasjoner. Ansatte og mellomledere innen bygg, plan og eiendom blir trukket frem som særlig utsatt.