Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), har fått besøk av sin danske kollega Dorthe Boe Danbjørg. Hun er i Norge for å støtte NSF i kampen for et ekstra lønnsløft til norske sykepleiere.

Honninghjerte fikk danske sykepleiere til å se rødt

I 2023 lyktes danske sykepleiere med å få gjennomslag for en ekstra lønnspott på 6,8 milliarder kroner. Pengene skulle fordeles mellom fem yrkesgrupper: sykepleiere, jordmødre, helsefagarbeidere og assistenter, pedagoger og fengselsbetjenter.

Danbjørg forteller hvordan de fikk politikerne med på laget.

– Under koronaen jobbet sykepleierne også i Danmark døgnet rundt. Mange var utslitt og lei da pandemien endelig var under kontroll. Allerede før koronaen var det mange sykepleiere som valgte å forlate yrket. Dette trykket ble enda større etter pandemien, oppsummerer hun.

Under lønnsforhandlingene i 2021 fikk ikke sykepleierne noen lønnsmessig takk for innsatsen under pandemien.

– Det de fikk, var et honninghjerte. Det fikk danske sykepleiere til å se rødt – nok er nok. Vi sa nei til overenskomsten som var forhandlet frem to ganger, og gikk til streik. Den varte i ti uker før det ble tvungen lønnsnemnd, sier hun.

Politikerne skjønte imidlertid alvoret. Før det danske folketingsvalget i 2022 lovet flere politikere en egen lønnspott til sykepleiere og enkelte andre yrkesgrupper.

Fikk mye, men ikke uten kostnad

Den danske regjeringen bevilget 6,8 milliarder kroner for å øke lønna i yrkesgrupper med stor mangel på arbeidskraft.

– I Danmark er det i sykehusene mangelen på sykepleiere er mest krevende. Vi inngikk derfor en avtale som førte til at sykepleierne fikk økt grunnlønn. Omtrent halvparten av pengene gikk til det, sier hun.

Resten av pengene gikk til å øke tilleggene for kvelds- og nattarbeid.

– Lønnsløftet varierer derfor avhengig av hvor mange vakter sykepleierne tar. Men i snitt betyr det en lønnsøkning på over 3000 kroner i måneden for sykepleiere med med fire års erfaring, sier Danbjørg.

Men lønnsløftet hadde en pris.

– Prisen vi måtte betale, var at vi måtte bli mer fleksible. For eksempel kan det bety at sykepleiere som jobber i poliklinikk, kunne ta helgevakt på post. Ikke alle er glade for det, men det var kompromisset vi var nødt å bli med på.

Lønnsøkningen er varig og noe fremtidige budsjetter må ta høyde for.

– Vi har ikke løst alt, men dette var et viktig skritt på veien for å hindre kollaps i danske sykehus, sier Danbjørg.

– Det begynner med lønn

Lill Sverresdatter Larsen lytter nøye til sin danske kollega.

– Er det dette du vil ha i Norge?

– Ikke nødvendigvis helt likt, men jeg vil ha den typen forhandlinger, sier Larsen.

I Norge er det ikke bare sykehusene som sliter med sykepleiermangel. Kommunene har vel så store utfordringer.

– Det viktigste er å få politikerne i Norge til å ta ansvar og bevilge en stor pott som skal sikre at vi klarer å rekruttere og beholde de sykepleierne vi har. Det begynner med lønna, sier hun.

Vil ha lønnsøkning på 100–300 000 kroner

Sykepleiere er en stor gruppe.

– Hva vil det gjøre med norsk økonomi dersom alle sykepleiere får 100 000 mer i lønn? Har vi råd til det?

– Ja. Klart vi har råd til det. Regjeringen har nettopp økt forsvarsbudsjettene med 80–90 milliarder. Klart vi har råd til det, sier hun.

Larsen viser til undersøkelser fra NSF som ifølge henne viser at mangelen på sykepleiere og helsefagarbeidere er særlig stor.

– Sammenlikner vi en sykepleierlønn med ingeniørlønn, er skillet rundt 300 000 kroner. Ser vi på helsefagarbeider sammenliknet med teknisk fagarbeider, er lønnsforskjellen på rundt 100 000 kroner. Det har vi råd til uten at det får særlig konsekvenser for norsk økonomi, hevder Larsen.

Larsen understreker at pengene må komme som en varig økning i statsbudsjettet, ikke som en engangsbevilgning.

– Politikerne trenger bare å gjøre et vedtak for å øke rammen for sykepleiere som gruppe utenfor selve lønnsoppgjøret. Det vil gå som normalt, sier hun,